Anorexia: Litt av min historie

Jeg vet ærlig talt ikke hvorfor jeg legger ut dette, heller ikke om det er en særlig god ide. Blir nok slettet snart.

Hun sitter i en stol. Du kan se beina hennes gå helt til nakken, og du ser hoftebeina stikke ut i den tynne bomullsgenseren hun har på seg. Rundt henne står 3 stykker. De er voksne mennesker. Hun ene står med en slange i hånden. Ved henne er det et bord med 2 målebegre, noen poser med hvitt, flytende innhold i, og noen håndklær. Hun med slangen i hånden spør om den tynne jenta er klar. Hun nikker. Det ene mennesket legger armene rundt hodet hennes. Det står bak stolen jenta sitter i. Den andre personen setter seg i en stol foran henne, og strammer grepet om hendene hennes. Så begynner helvetet.
    Hun med slangen begynner å føre den inn i nesa på jenta. Hun stritter imot. Det er som om hun er blitt til en sterk bokser, og prøver å komme seg løs. Slangen føres ned halsen. Jenta stritter mer og mer. Da slangen er nede i magesekken hennes, begynner den damen som ikke holder henne med å presse inn det hvite innholdet i posen med en sprøyte. Det er noe i hodet til jenta som sier ?klikk?, og hun er blitt en farlig løve. De klarer ikke å temme den, og jenta klarer å rive ut slangen.
    Menneskene henter flere for å holde henne. De er nå 4. Ene holder hodet, ene hendene, og siste mennesket sitter på jenta. Det gjør vondt. De tynne bena kjenner presset fra det voksne mennesket. De prøver igjen. Det samme skjer. Ene mennesket kommer på ideen med å legge jenta i sofaen, for så alle kan sette seg på henne. Det blir en jobb med å legge henne i sofaen, som står 2 meter bortenfor. Jenta har sonden i nesa. Hun gjør alt for å rive den ut. Med en gang menneskene begynner å ?løfte? henne til stolen, synker hun ned på gulvet og river ut sonden. Menneskene løfter henne opp i stolen igjen, og hun gjennomgår samme prosedyre. Menneskene klarer å få henne til sofaen, men der spreller hun som om hun blir spist levende, og river ut sonden.
    Menneskene vet ikke hva de skal gjøre. De ringer legen. Den lille jenta sitter imens på stua med en ansatt og prøver å roe seg. Det gjør det også, nå som ikke kroppen får noe næring. Legen kommer for å se hvor alvorlig det er, og jenta er på akkurat samme måte når de prøver å legge ned sonden. Legen bestemmer , tross alt at denne jenta er så tynn at hjertet kunne stoppe, at hun slipper maten. For den kvelden. Jenta er glad, hun slapp 500 kcal i kroppen. Hun slapp å ligge i sengen å gråte hele kvelden fordi hun har fått næring.
    Jenta går tilbake til rommet sitt, sliten, men glad

6 kommentarer

Jenny Emilie

04.mar.2009 kl.22:36

Uff da.. Jeg la også ut litt historie på internett før. Hadde det ikke der lenge, men nok til at noen få kunne få lest hvor jævlig livet kan være. Håper det går bedre med deg nå, sånne sykdommer er grusomme å ha, jeg vet det godt.

Kamilla Haaland

04.mar.2009 kl.22:37

Huff, er sånn ei venninna av meg og hadde det. Hjertet kunne stoppe o.l. hun var innlagt og slik. Helt forferdelig.
Hvis dette virkelig er deg det er snakk om, syntes jeg du skal forsøke å få noen til å hjelpe deg! Ingen fortjener å ha det slik..

Emma Christina

04.mar.2009 kl.22:37

Hjerteskjærende å lese. Må innrømme at jeg blir litt dårlig i kroppen, er veldig pinglete når det kommer til prat om leger, kropp, sprøyter etc. Får bare en ekkel følelse i hele kroppen og blir uvell. Men du skriver veldig bra, masse kred til deg som deler dette. Du virker som en sterk jente!

Hanne

04.mar.2009 kl.23:22

Sterk historie!

Maria

04.mar.2009 kl.23:24

huff, fikk vondt inni mæ:S
ta en titt innom mtcessan.blogg.no, legg gjerne igjenn en kommentar :) vi blogges!

Breida

06.mar.2009 kl.11:22

Huff! Æsj.. unskyld, men æsj!
Stakkar dæ! Ska vi ta dæm? :D

Skriv en ny kommentar

carma

carma

15, Trondheim

Följ min blogg med bloglovin Kontakt? toffus på nettby :-)

Kategorier

Arkiv

hits